«Som om det var i dag» | Fortellinger fra Muhanga 1

Fra dagboken til far Giovanni Piumatti under hans tid i Muhanga (Nord-Kivu). Refleksjoner fortsatt aktuelle i dag

Unnskyld oss.

Jeg tror det er det første ordet jeg har å si. Å legge igjen for mye stillhet er en feil!

Spesielt når vi velger å være stemmen til de stemmeløse; i dette tilfellet Afrika.

Spesielt når det allerede er for mange som tier når de burde snakke.

Spesielt når de få ordene vi sier manipulerer dem til oss – gjør dem tvetydige.

For eksempel, jeg forteller dem om hvordan livet er i Kongo, eller du forteller dem om Afrika du har sett her, og de blir alle fordømmende om flyktninger som flykter fra krig, "...35 euro om dagen! … de har alltid mobiltelefonene sine i hendene! …de stjeler jobbene våre!»

Beklager, men hva har det med søster Afrika å gjøre; den søsteren vi ønsker å introdusere for deg, bare fordi du ignorerer henne fullstendig? Hva har disse frasene å gjøre med kaoset vi har her, med folket i Muhanga, med lidelsene til Kivu, hva har det med lekterne å gjøre???

Kan ikke folk engang lese virkeligheten lenger? Vi leser avisene som om de var Bibelen. Vi ser på nyhets-TV (de smulene som går forbi) som barn ser på tegneserier.

Jeg sier ikke dette for å rettferdiggjøre min taushet. Faktisk forverrer det også min-vår stillhet.

Kilde og bilde

G. Piumatti, Muhanga. Parole og story d'Africa, s. 432-433.