Barmhjertighet og… GJELD

En ny spalte for å utforske noen verdensspørsmål i lys av jubileet, og avslå ordet "barmhjertighet"

Den kvelden ble øynene mine store foran TV-en. Lorenzo Cherubini, også kjent som Jovanotti, tok en mikrofon og sang. Han hadde blitt invitert som gjest den andre kvelden av Sanremo-festivalen i februar 2000, og sekunder etter at forestillingen begynte var jeg sikker på at jeg var inne for noe helt uventet. Jeg og millioner av italienere hørte på sangen; ble det kalt Kansellere gjelden.

Tekstene ba om et historisk skritt: kansellering av utenlandsgjelden til landene i det globale sør, utnyttet av den industrialiserte delen av planeten. Det var ingen poesi; ordene var nærmest et journalistisk stykke: «Økonomien i landene de bor i er knust / av en utenlandsgjeld så stor / at det ikke er en eneste krone igjen / å bruke på utvikling av grunnleggende ting: / helse, utdanning . / Den eneste ressursen som er igjen for befolkningen / er emigrasjon til rikere land / og da kjenner vi historien og vet / ofte hvordan den ender...”

Året var ikke hvilket som helst år. For litt over en måned siden hadde den hellige far åpnet den hellige dør i St. Peters, og begynte på Årets store jubileum 2000.

En annen karakter i sangen, paven: «Selv Johannes Paul II, pave Wojtyla, / uttrykte sin støtte til Jubilee 2000 / som er en organisasjon opprettet for å legge press / på de landene som kan løse problemet.

For å diskutere problemene som ble husket i sangen, to dager senere, ble Jovanotti mottatt av statsminister Massimo D'Alema, eksplisitt nevnt i sangen: han ble akkompagnert av Bono Vox, den karismatiske lederen for U2.

Noe rørte seg virkelig. Delvis takket være mobiliseringen som ble født med jubileet og ny, formelt mer bærekraftig gjeldspolitikk, så det ut til at situasjonen ble bedre. Italia, i samarbeid med en Cei-stiftelse, etterga gjelden til to afrikanske land, Guinea Conakry og Zambia.

Den i 2000 var mitt andre ordinære jubileum, men av det første kan jeg ikke huske noe fordi 1975 er mitt fødselsår. I en alder av tjuefem kom jeg i kontakt med de juridiske normene for Jubilee som finnes i teksten til Toraen.

Jubileet er forbundet med sabbatsåret fordi det faller etter syv sabbatsår; etter sju sjuåringer er det femtiende året jubelåret. I sabbatsåret er det i tillegg til forbudet mot å bearbeide jorden, gjeldsettergivelsesplikt til fordel for skyldnere. Lån gitt i løpet av syvårsperioden, med innløpet av sabbatsåret, forfaller ikke lenger og anses å være innfridd til fordel for skyldnerne.

Selv i dag påvirker og sulter offentlig gjeld fortsatt de fattigste landene og de som bare vet hvordan de skal sette seg i gjeld, som Italia. Siden i fjor sommer har pave Frans, i forkant av jubileet 2025, tatt til orde for sletting av utenlandsgjelden til de fattigste landene.

Fra Vitenskapskomiteen ved Toniolo Institute minner økonom Riccardo Moro oss om at gjeld "har blitt relevant igjen for en viktig del av landene" i det globale sør og at denne byrden avleder ressursene som ellers ville vært nyttig for utdanning og helse, samt for kampen mot klimaendringer. Men det ville være for lett å glemme at "på grunn av råvarene som ble tatt bort og kostnadene som genereres av forurensende industriutvikling, det er også en "økologisk gjeld" fra nord til sør».

Økonomen lanserte også nylig ideen om et forum i FN for å definere nye regler for ansvarlig utlån, angi kriterier for gjeldsbærekraft og håndtere kriser.

Tjuefem år senere kunngjorde Carlo Conti på Tg1 at "den første supergjesten til Sanremo-festivalen vil være Jovanotti som vil opptre tirsdag 11. februar." Vi kan ikke forvente at sangeren, sønn av en ansatt i Vatikanet, skal fremføre en annen sang som Kansellere gjelden. Underholdningsverden ville ikke akseptere det, og det ville heller ikke være rettferdig.

Han har allerede gjort sitt. Hva med oss?

Francesco Di Sibio
Leder for sosialkommunikasjonskontoret

Erkebispedømmet Sant'Angelo dei Lombardi-Conza-Nusco-Bisaccia

Neste emne: Barmhjertighet og straff

Kilde

Bilde

Du vil kanskje også like