«Jeg ble lært opp til å dele»

Ved å snu ideen om at vi er de gode og de gode, forteller vi i denne spalten når vi har vært "barmhjertige"

For bare ved å oppdage kjærligheten kan vi returnere den. Faktisk, i tillegg til å gjøre barmhjertighetens gjerninger, må vi lære å motta og anerkjenne dem

Før vi reiste til Afrika var det noen som sa til meg at vi skulle dra og ta med mange ting.
Kort sagt, det var vi – de rike – som ga ting til de fattige.

Men da jeg kom dit, måtte jeg raskt endre den ideen.

De lærte meg å dele. Jeg har noe og jeg gir det bort, og de har noe og de gir det bort. Vi setter dem sammen, deler dem, og alt blir enklere.
Du deler ikke bare materielle ting, men ideer, livet.

Å være sammen med dem blir alt lettere. Det er normalt for dem å dele.

En av tingene som alltid fikk meg til å tenke, er å se barna dele godteriet de hadde fått. Eller når alle under måltidet var samlet rundt en bolle og tok hver sin håndfull ris.

Hver person hadde sin del fordi de andre forsto problemet hans.

I stedet har vi glemt alt dette.

Kanskje er vi blitt litt egoistiske, kanskje har vi glemt at andre også finnes.

Noen ganger tenker jeg på hvor fint det ville vært om alle delte det de har med andre. Det ville vært mer glede og lykke.

Kanskje det er en utopi. Jeg tror ikke det. Jesus lærte oss dette, og fortalte oss: "Ta, spis...del."

Hvor mange ganger har afrikanske brødre og søstre vist meg dette.
Hvor mange ganger de inviterte meg til å dele mat med dem, tider med fest og tider med sorg.

De fikk meg til å føle meg som en av dem, en av huset deres.

Det er vakkert, og jeg vil gjerne at denne positive gesten, en av mange, også skal bli kjent.
At folk ville slutte å se bare det negative med Afrika.

Hvis du ønsker velkommen, vil du bli ønsket velkommen. Lærer du å dele, får du hundre ganger så mye.

Kilde og bilde

Du vil kanskje også like