Dagens hellig for 13. januar: St. Hilary av Poitiers

St. Hilary av Poitiers: Troens søyle og forsvarer av ortodoksien i den tidlige kirken

Navn

St. Hilary av Poitiers

Tittel

Biskop og kirkelege

Fødsel

c. 310, Poitiers, Frankrike

Død

368, Poitiers, Frankrike

Tilbakefall

Januar 13

martyrologiet

2004 utgave

Bønn

Gi, Herre, som eksemplet til vår elskede Hilary, at jeg alltid kan holde fast ved det jeg bekjente i symbolet på min gjenfødelse, da jeg ble døpt til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Må jeg tilbe deg, vår Far, og sammen med deg din Sønn; må jeg fortjene din Hellige Ånd, som går ut fra deg gjennom din enbårne Sønn. Amen

Skytshelgener for

Argusto, Parma, Casorate Sempione, Ossona, Beregazzo con Figliaro, Bedero Valcuvia, Vervio, Cassinasco, San Ponso, Strambinello, Nus, Gignod

Romersk martyrologi

Poitiers, Frankrike, fødestedet til St. Hilary, biskop og skriftefar, som, for iherdig å forsvare den katolske troen, ble henvist til Frygia i fire år, og blant andre mirakler reiste en død mann der. Øverste pave Pius den niende erklærte og bekreftet ham som doktor i den universelle kirke.

 

Helgenen og misjonen

Skikkelsen til St. Hilary av Poitiers står som et fyrtårn for dedikasjon og klarsyn i kristendommens historie, spesielt når man tenker på hans tilnærming til misjon. I hjertet av det fjerde århundre, en turbulent tid for kirken, dukket Hilary opp som en ivrig forsvarer av den nikenske troen mot arianismens strømninger, en oppgave som gikk langt utover ren teologisk polemikk og var dypt forankret i en misjon av sannhet og opplysning. Det som gjør St. Hilarys oppdrag unik er hans balanserte og reflekterende tilnærming. Han avfeide ikke bare kjetteri, men søkte aktivt å forstå opprinnelsen og svare med et solid og tilgjengelig argument. Denne metodikken var ikke bare et forsvar for den ortodokse læren, men også en måte å veilede andre til en dypere forståelse av troen. Dessuten var hans eksistens preget av et konstant engasjement for oppbyggelsen av Kirken. Hilary ble eksilert for sin tro, og mistet aldri oppdraget sitt av syne, og brukte tiden i eksil til å skrive innflytelsesrike verk som fortsetter å inspirere kristne i dag. Hans evne til å gjøre motgang til muligheter er et sentralt aspekt av hans oppdrag. Til syvende og sist lærer livet til St. Hilary av Poitiers oss at sann misjon går utover bare forsvar av doktrine; det er en reise med konstant søken etter sannhet, dyp forståelse og deling av denne sannheten med andre på måter som opplyser og beriker hele det kristne fellesskapet.

Den hellige og barmhjertighet

St. Hilary av Poitiers fremstår i kristenhistorien som en slående skikkelse, spesielt i sin tilnærming til nåde. Hilary levde i det fjerde århundre, i en tid med intense teologiske debatter og splittelser i kirken, og utmerket seg ikke bare ved sin ivrige teologiske intelligens, men også ved sin dype følelse av barmhjertighet. St. Hilarys barmhjertighet manifesterte seg på flere måter. For det første var det tydelig i hans urokkelige forpliktelse til å forsvare troen mot det arianske kjetteriet, ikke bare som en doktrinær kamp, ​​men også som en barmhjertighetshandling mot dem som ble ført på villspor av feilaktige læresetninger. Han forsto at det å veilede mennesker til sannheten var en suveren barmhjertighetshandling, siden det frigjorde dem fra åndelig skadelige feil. Dessuten viste St. Hilary barmhjertighet gjennom sin tålmodighet og evne til å gå i dialog med dem som motarbeidet ham. I stedet for å ty til skarpe fordømmelser eller stiv isolasjon, søkte han dialog og undervisning, noe som vitner om en dyp forståelse av verdien av medfølelse og forståelse for å håndtere feil. Hans liv og tjeneste er et sterkt eksempel på hvordan barmhjertighet kan leves ut i sammenhenger med doktrinære og åndelige konflikter. St. Hilary lærer oss at barmhjertighet ikke bare er en følelse av medfølelse, men også en modig og bestemt handling for å veilede andre mot sannhet, i respekt og kjærlighet.

hagiografi

Hilary ble født i Poitiers, i hedendommens favn, til en av de mest utmerkede familiene i Frankrike. Her er hvordan hans omvendelse fant sted. Han bestemte seg en dag for å lese Bibelen, og kom til ordene: «Ego sum qui sum: Jeg er den jeg er», og han ble sterkt imponert. Han fortsatte å lese og opplyste om Guds allmakt, han bøyde tankene sine for å tilbe Ham som hans Skaper og Herre. Da han var så innstilt, mottok han den hellige dåp. Deretter formet han livet sitt etter evangeliets maksimer, og var så ivrig i å oppfordre andre også til å praktisere dydene, at han ville bli kalt en prest. Folket i Poitiers beundret ham så mye at de enstemmig valgte ham til sin egen biskop, til tross for alle hans klager. Etter valget betraktet han seg selv som ikke mer enn en Guds mann, og forkynte med utrettelig iver og drev syndere til omvendelse. Han var full av ærbødighet for sannheten, og var klar for alt når det gjaldt å forsvare seg. Etter at keiser Constantius hadde samlet et råd i Milano for fordømmelsen av St. Athanasius, skrev St. Hilary ham en bok der han prøvde å overtale ham til å la katolikkene være frie til å utøve den kristne religionen med sine biskoper, og...

LES MER

Kilde og bilder

SantoDelGiorno.it

Du vil kanskje også like